For å opprettholde medlemskapet i folketrygden med rett til dekning av helsetjenester m.v. i utlandet, må du enten være omfattet at den EØS- ordningen med en trygdeavgift på 3% eller tegne såkalt fri- villig medlemskap der satsen er 9,1%
VI søker personer som kan drive FINNSPANIA videre.
Kjempemulighet for den rette trykk her for å vite mer
Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen? Søker du utfordringer
Da kan dette være DIN mulighet.
Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen inleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.
REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.
Hjelp oss til å bli bedre
Inntekten du driver inn på Finnspania vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.
Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.
Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.
Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania
Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet som alle er intresert i Spania
Mvh
Red
Ikke nøl med å ta kontakt. Hjelp oss til å bli bedre vi tar imot dine forslag med glede.
mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Telf Spania:0034 965844350
At mange finner dette urimelig og urettferdig er lett å forstå, men jeg skal nedenfor forsøke å beskrive årsaken til at det er slik og hvordan du kan forholde deg for å få rett til dekning av helsetjenester - etter å ha flyttet til utlandet. Jeg begrenser meg i denne omgang til EØS-området.
1) EØS-ordningen
Etter reglene om koordinering av trygdeordninger i EØS-avtalen, jf Rådsordning (EØS) nr 1480/71 artikkel 28, har en pensjonist som mottar pensjon fra en trygdeordning som er omfattet av EØS-regelverket, og vedkommendes familiemedlemmer (boldet av meg), rett til helsetjenester/medisinsk behandling selv om vedkommende velger å bosette seg i et annet avtaleland enn der rettighetene er opptjent, For å dokumentere retten til medisinsk behandling i bosettinglandet skal pensjonister ha utstedt blankett E 121 fra den kompetente institusjonen i det pensjonsutbetalende land, I Norge vil det si fra NAV Utland.
Helsetjenestene ytes av bostedslandet etter den lovgivning som gjelder der, og på de samme vilkår som for landets egne borgere.
Ordningen er obligatorisk, og avgiftssatsen er den samme som for pliktige medlemmer av ordningen i landet som utbetaler pensjon. I Norge vil det for pensjonister si lav sats (3%) etter folketrygdloven § 23-3.
Det er altså et vilkår at man oppebærer pensjon fra en pensjonsordning som er omfattet av EØS-avtalen og den ovennevnte forordning, Hvorvidt ytelser fra en slik ordning beregnes og utbetales gjennom NAV-kontorene, spiller i denne sammeheng ingen rolle. Det avgjørende er om ordningen er lovfestet.
Norske pensjonsordninger omfattet av avtalen er folketrygden, pensjonstrygden for skogsarbeidere, pensjonstrygden for fiskere, pensjonstrygden for sjømenn, pensjonsordningen for sykepleiere og Statens pensjonskasse.
Avtalefestede ordninger som AFP, FTP og kommunale tjenestepensjonsordninger osv. og ikke-obligatoriske tjenestepensjonsordninger,m herunder private tjenestepensjonsordninger fra før 2006, omfattes derimot ikke av forordningen. I praksis innebærer dette at en person som kun mottar pensjon fra AF eller annen avtalebasert eller privat tjenestepensjonsordning, ikke vil har rett til medisinsk behandling for seg selv eller sine familiemedlemmer etter avtalen før retten til pensjon fra folketrygden eller annen omfattet ordning inntrer. Vedkommende kan imidlertid som familiemedlem avlede rett til behandling etter bostedslandets lovgivning fra ektefelle med slik rett (uthevet av meg).
Det er grunn til å anta at mange har slik rett uten å være klar over det. Det er ikke riktig som enkelte hevder, at ektefelle med slik rett må være forsørger for at denne ordningen skal gjelde. Ektefellens navn etc. skal i tilfelle angis på blankett E 121, nærmere bestemt under rubrikk 5.
2) Frivillig medlemskap i folketrygden
Ordningen med frivillig medlemskap i utlandet etter folketrygdloven § 2-8 gjelder derimot i hele verden. Helsetjeneter dekkes da etter regler i norsk folketrygd, ikke etter lovgivningen i bostedslandet.
Ved frivillig trygd skal det betales avgifter som fastsettes etter vedtak av Stortinget hvert år. Premien avhenger bl.a. av om det svares arbeidsgiveravgift og om vedkommende er skattepliktig til Norge. Avgiften til frivillig trygd for dekning av utgifter til helsetjenester for personer bosatt i utlandet er fastsatt til 9,1% av personinntekt. Dersom det betales skatt til Norge er satsen 5,3%, og dersom det i tilegg svares arbeidsgiveravgift, er satsen 3%. Avgiftssatsene er de samme enten man har pensjon fra folketrygdlover eller ikke. Da dette er en frivillig ordning, står det den enkelte fritt å vurdere om prisen står i forhold til tilbudet eller om man ser seg bedre tjent med alternative (private) forsikrings løsninger.
For øvrig kan dekningen etter den frivillige ordningen i folketrygden ikke sammenlignes med sykehjelps dekningen etter EØS-avtalens regler. Som frivillig medlem er man for eksempel også sikret dekning ved behandling utenfor EØS-området. Man har dessuten en videre adgang til å velge behandling privat i motsetning til avtalen, som bare gjelder behandling som det offentlige dekker i bostedslandet. Videre vil man kunne reise til Norge for å få planlagt behandling utført, noe utenlandsbosatte under EØS-ordningen er avskåret fra, med mindre de først har innhentet tillatelse fra myndighetene i bostedslandet (blankett E 112).
3) Slik får du utstedt EUROPEISK HELSE TRYGDKORT
Blanketten E 121 må forelegges institusjonen på bostedet for registrering av pensjonen og eventuelle familiemedlemmer. Institusjonen i bostedlandet skal også utstede et individuelt Europeisk helsetrygd kort som man må ha med seg ved reise til andre EØS-land (også Norge). Kortet dokumenterer at man er berettiget til dekning av utgifter til sykebehandling som blir nødvendig under opphold i andre medlemsland.
Dekningen etter EØS-ordningen gjelder bare innenfor EØS-området og Sveits.
Følgende dokumenter skal innleveres til institusjonen på bosteder som underlag for å få utstedet Europesik helsetrygd kort:
1) Mottatt E 121 blankett i to eksemplarer
2) Dokumentasjon på din månedlige pensjon vha. pensjonsbevis, lønnslipp er bankutskrift.
3) Kopi av "immigration permit showing resident status in Cyprus (Yellow slip)" eller lignedne for Spania
4) Copy of the Alien Book or Cyprus Identity card eller identifikasjonskort utstedt av tilflyttingslandet
5) Dokumentasjon på at du har fast bolig i form av kopi av et av følgende dokumenter: betalt strømregning, leie-/kjøpskontrakt, skjøte på eiendommen e.l.
Det EUROPEISKE HELSETRYGDKORT vil bli sendt til deg til oppgitt boligadresse. Det kan ta noen måneder. Ovennevnte regler er direkte avskrift av reglene som gjelde for Cyprus, men jeg antar at disse reglene er standardisert innen hele EØS-området.
4) Kan/vil myndighetene gjør noe med ovennevnte forhold som oppleves som urimelige og urettferdige?
Med det økende antall personer som av helsemessige og andre grunner flytter til utlandet, burde Norge ta initiativet til og være en pådriver for å utvide anvendelsesområdet for EØS-ordningen. Selv om dagens ordning omfatter 30 europeiske land, burde i første omgang myndighetene få inkludert pensjonsordninger fra "egne" virksomheter. Virker det ikke urimelig og urettferdig at en person som har sin pensjon fra Statens pensjonskasse omfattes av EØS-ordningen betaler kun 3% trygdeavgift, mens en som har vært ansatt i en annen statlig virksomhet, som f.eks Statoil eller Hydro, ikke omfattes av ordningen og av den grunn ikke får rett til dekning av helsetjenester m.v. i utlandet i det hele tatt? Den eneste ordningen som tilbys er å tegne frivillig medlemskap med en avgiftssats på 9,1% . På forespørsel sier Arbeids- og inkluderingsdepartementet at " Da dette er en frivillig ordning, står det den enkelt fritt å vurder om prisen står i forhold til tilbudet eller om man ser seg bedre tjent med alternative (private) forsikringsordninger. Når private forsikrings-løsninger koster mye mindre enn frivillig medlemsskap, er vel slike uttalelser en indirekte oppfordring om gå over til private forsikringsordninger? Er dette i samsvar med regjeringens politikk? Hvis svaret er nei, vil regjeringer gjøre noe for å rette opp disse lignende urettferdige ordninger som utflytte nordmenn utsettes for?
Hei Kjære leser, hvis du likte denne artikelen kunne du kansje vurdere å kjøpe meg en kopp kaffe eller 5 slik att jeg kan holde meg våken og oppdatere siden oftere. Kaffepengene kan du putte i denne boksen HERmfBeer Joomla! Plugin
Legg til som favoritt (70) | Sitér denne artikkel på din side
|
- Vennligst behold emnet for beskjeden som er relevant til emnet til artikkel.
- Personangrep vil bli slettet og politianmeldt hvis det er av det grove slaget.
- Vennligst ikke bruk kommentarer for og fylle din egen side. Slikt materiell vil bli slettet.
- KODEN (tallene på bildet etter feltet) må skrives inn før du trykker 'Send' knappen.
- Hvis du ikke klarer å lese KODEN eller har skrevet feil, så trykker du på oppdater-knappen
i din browser eller F5-knappen på tastaturet.
|
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com All right reserved |