Link til skatteavtalen
1 Innledning
Den 6. oktober 1999 ble det i  Madrid undertegnet en overenskomst
mellom Norge og Spania til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av
skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue. Samtykke til
undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 27. mars 1998. Overenskomsten
ble på Norges vegne undertegnet av ambassadør Jan E. Nyheim og på Spanias vegne
av statssekretær i det spanske finansdepartement, Juan Costa Climent.
Overenskomsten trer i kraft ved utvekslingen av ratifikasjonsdokumenter,
og vil få virkning med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer
det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.
VI søker personersom kan drive FINNSPANIA videre.
Kjempemulighet trykk her for å vite mer
Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen? Søker du utfordringer
Da kan dette være DIN mulighet.
Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.
REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.
Hjelp oss til å bli bedre,
Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.
Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.
Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.
Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania
Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania
Mvh
Red
Ikke nøl med å ta kontakt. Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.
mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Telf Spania:0034 965844350
Eller Last ned Finspanias verktøylinje
2 Generelle bemerkninger
Gjeldende skatteavtale er fra 1963, og har i lengre tid vært moden for reforhandling. Et utkast til ny skatteavtale ble parafert i 1988, men Spania ønsket i første omgang ikke å få dette utkastet undertegnet, ettersom man der var i ferd med å gjennomføre en skattereform. Innen denne reformen var gjennomført hadde det gått såpass lang tid at norske myndigheter fant det ønskelig med en fornyet gjennomgang av det paraferte utkast. På anmodning fra norske myndigheter ble det i mai 1996 ført forhandlinger mellom Norge og Spania, og et nytt utkast ble parafert i Madrid den 23. mai 1996. Den norske delegasjonen ble ledet av ekspedisjonssjef Odd Hengsle, Finansdepartementet.
Den nye skatteavtalen bygger i store trekk på det mønster for bilaterale avtaler som er utarbeidet av OECD. En av de viktigste endringer i den nye avtalen, og et avvik fra OECD-modellen, er at den omfatter virksomhet på kontinentalsokkelen. Gjeldende avtale omfatter ikke virksomhet på kontinentalsokkelen og legger således ikke noen begrensning på norsk beskatning der. I den nye avtalen har man fulgt de generelle retningslinjer for Norges nyere skatteavtaler, ved å la kontinentalsokkelen være omfattet av skatteavtalens gyldighetsområde, samtidig som man har en særskilt artikkel om beskatning av virksomhet og arbeid på sokkelen. Bestemmelsen er nærmere omtalt nedenfor.
Avtalen er inngått på engelsk, norsk og Spansk. I tilfelle tolkningstvil skal den engelske tekst være avgjørende.
3 Bemerkninger til de enkelte artiklene i overenskomsten
Artiklene 1 og 2 har bestemmelser om overenskomstens saklige anvendelsesområde.
- I følge artikkel 1 omfatter avtalen personer som er bosatt (hjemmehørende) i den ene eller i begge stater. Artikkel 2 inneholder en oppregning av hvilke skatter som for tiden omfattes av avtalen. Lokale skatter og avgifter omfattes ikke av avtalen.
Artiklene 3 til 5 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten.
-
I samsvar med det som har vært vanlig i de skatteavtaler Norge har inngått de senere år, får overenskomsten anvendelse på kontinentalsokkelen. I likhet med våre øvrige skatteavtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland.
De øvrige definisjonene i artikkel 3 følger stort sett OECD-mønsteret.
Artikkel 4 definerer uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat". Punktene 2 og 3 regulerer situasjonen hvor en fysisk eller juridisk person etter intern lovgivning i de to stater anses for å være bosatt (hjemmehørende) både i Norge og i Spania.
Artikkel 5 inneholder definisjonen av uttrykket "fast driftssted". Denne definisjonen er viktig fordi den danner rammen for skattlegging etter artikkel 7 av fortjeneste ved forretningsvirksomhet som et foretak hjemmehørende i den ene staten oppebærer ved virksomhet i den andre staten.
I følge artikkelens punkt 3 er stedet for et bygningsarbeid, eller et anleggs- eller installasjonsprosjekt å anse som et fast driftssted for foretaket dersom stedet opprettholdes eller virksomheten varer lenger enn tolv måneder.
I punkt 4 er det tatt inn en særlig bestemmelse om at virksomhet som utøves av forskjellige foretak som har interessefellesskap skal ses under ett i relasjon til tolvmåneders fristen under visse nærmere forutsetninger.
Punkt 5 angir hva som ikke skal omfattes av begrepet "fast driftssted". I korthet går bestemmelsen ut på at innretninger utelukkende til bruk for lagring og utstilling ikke skal utgjøre fast driftssted.
Punkt 6 regulerer når en representant skal anses for å være "avhengig" og derfor anses for å utgjøre et fast driftssted for foretaket. Dette gjelder når personen har, og vanligvis utøver, fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket. Punkt 7 slår fast at en uavhengig representant ikke utgjør fast driftssted for oppdragsgiveren dersom han opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.
Når det gjelder virksomhet på kontinentalsokkelen, er det fastsatt
særregler om fast driftssted i artikkel 23, jf nedenfor.
Artiklene 6-21 har regler om beskatning av forskjellige former for inntekt. Disse bestemmelsene har til formål å fordele beskatningsgrunnlaget og derved forhindre dobbeltbeskatning, det vil si at en skattyter blir skattlagt i begge stater av samme inntekt. De detaljerte reglene om de forskjellige inntektskategoriene er avgjørende for om den primære beskatningsretten skal tilfalle den staten hvor den skattepliktige er bosatt, eller den staten der inntekten skriver seg fra (kildestaten).
Skatteavtalen regulerer ikke trekk på forskuddsstadiet. I prinsippet kan derfor statene tilbakeholde skatt fullt ut etter intern lovgivning. I den utstrekning skatteavtalen medfører at skatt enten skal betales med en redusert sats eller inntekten skal unntas fra beskatning, må etterfølgende justering (refusjon) finne sted.
Artikkel 6 fastsetter at inntekt av fast eiendom kan skattlegges i den stat hvor eiendommen ligger (kildestaten). Dette er i overensstemmelse med OECD-mønsteret. Det samme gjelder ved inntekt fra direkte bruk eller annen utnyttelse av fast eiendom.
Artikkel 7 inneholder regler om skattlegging av fortjeneste ved forretningsvirksomhet som et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat utøver i den andre staten. Slik virksomhet kan bare inntektsbeskattes i sistnevnte stat dersom den utøves gjennom et fast driftssted der. De nærmere definisjoner av hva som forstås ved et fast driftssted er tatt inn i artikkel 5, jf ovenfor. Derimot inneholder artikkel 7 hovedprinsippene for selve ansettelsen av fortjeneste som skriver seg fra det faste driftsstedet. Artikkelen tilsvarer OECDs mønsteravtale, med unntak av at punkt 4 i OECD-mønsteret er utelatt. Denne bestemmelsen ble strøket som overflødig.
I henhold til OECD-mønsteret er det bare inntekt som kan tilskrives det faste driftsstedet som skal kunne skattlegges i kildestaten. Inntekt av annen, ikke tilknyttet virksomhet, faller derfor utenfor driftsstedets beskatningsgrunnlag.
Artikkelens punkt 2 inneholder grunnregelen for fastsettelsen av fortjenesten til det faste driftsstedet, nemlig at driftsstedet skal tilskrives den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet dersom det hadde vært et særskilt selvstendig foretak som utøvde samme eller lignende virksomhet under samme eller lignende forhold, og det opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretaket som har det faste driftsstedet ("armlengdeprinsippet").
Artikkel 8 gir regler om skattlegging av fortjeneste av internasjonal skips- og luftfartsvirksomhet. Hva som regnes som internasjonal fart er nærmere definert i artikkel 3 punkt 1 g).
Punkt 1 avviker fra OECD-mønsteret, ettersom det fastsetter at fortjeneste ved drift av skip eller luftfartøy som drives i internasjonal fart, bare kan skattlegges i den staten hvor foretaket er hjemmehørende. Dette er imidlertid i samsvar med de skatteavtaler Norge har inngått i de senere år. Av protokollens punkt I går det frem at bestemmelsen skal tolkes i samsvar med punkt 5 til og med 12 i kommentarene til artikkel 8 i OECDs mønsteravtale.
Punkt 2 klargjør at bestemmelsene i punkt 1 også gjelder fortjeneste når et foretak deltar i en "pool", felles forretningsvirksomhet eller i et internasjonalt driftskontor.
Norge ønsker primært å regulere beskatningen av containere i artikkel 8 i våre skatteavtaler. I den nye skatteavtalen mellom Norge og Spania er det ikke tatt med en slik bestemmelse. Det går imidlertid frem av artikkel 12, samt protokollens punkt I, at inntekt ved såkalt bare-boat charter av skip samt utleie av containere ikke skal regnes som royalty.
I artikkelens punkt 3 er det fastsatt hvordan bestemmelsene skal anvendes i forhold til inntekter som oppebæres av konsortiet SAS. Etter denne bestemmelsen er det kun den del av inntekten som tilfaller den norske interessent, SAS Norge ASA, og som står i forhold til dets andel av SAS-konsortiet som kan beskattes i Norge.
Artikkel 9 omhandler foretak med fast tilknytning til hverandre. Bestemmelsen gjelder assosierte selskaper, det vil si mor- og datterselskaper samt selskaper under felles kontroll og ledelse. Bestemmelsen gir ligningsmyndighetene adgang til å forhøye et foretaks skattbare fortjeneste når den har blitt redusert som følge av at det i det økonomiske samkvem mellom dette og tilknyttede foretak er anvendt forretningsvilkår som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak under tilsvarende omstendigheter. Når retting foretas i slike tilfeller skal det anvendte forretningsvilkår for beskatningsformål erstattes med vilkår overensstemmende med den såkalte armlengdestandarden, jf skatteloven § 54 første ledd. Bestemmelsen er bygget på prinsippene i OECD-mønsteret.
Artikkel 10 gjelder skattlegging av dividender (utbytte). Etter punkt 1 kan slike inntekter skattlegges i den kontraherende staten hvor aksjonæren er bosatt.
De samme inntektene kan dessuten skattlegges i den staten hvor selskapet som utdeler dividendene er hjemmehørende (kildestaten), men den skattesats som kan benyttes er begrenset i punkt 2. Punkt 2 a) fastsetter at kildestatens skattesats ikke må overstige 10 prosent av bruttobeløpet når dividender utbetales til et selskap som direkte innehar minst 25 prosent av aksjekapitalen i det utdelende selskap. Etter punkt 2 b) er skattesatsen som skal benyttes i andre tilfeller begrenset til 15 prosent hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaveren til dividendene.
De ovenfor nevnte begrensninger i adgangen til å kreve kildeskatt gjelder likevel ikke når de aksjer som dividendene utdeles på grunnlag av reelt er knyttet til næringsvirksomhet eller til utøvelse av et fritt yrke gjennom et fast driftssted eller fast sted for selvstendige personlige tjenester, og som rettighetshaveren har i den staten hvor det utdelende selskap er hjemmehørende. Etter artikkelens punkt 4 skal dividendene i slike tilfeller skattlegges i samsvar med bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14. (Tilsvarende bestemmelser gjelder etter artikkel 11 punkt 5 for renter og etter artikkel 12 punkt 5 for royalty).
Artikkel 11 omhandler renteinntekter. Overensstemmende med OECD-mønsteret er det fastsatt at slike inntekter kan skattlegges både i den staten hvor mottakeren er bosatt, jf punkt 1, og i den staten hvor rentene skriver seg fra, jf punkt 2. Kildeskatten i d |
