Spania

For mer enn 15 år siden hadde jeg en drabelig strid med redaktøren av en engelsk-språklig avis på Costa Blanca. Jeg hadde nemlig argumentert for at vi utlendinger burde arbeide for å få stemmerett ved lokalvalg i Spania og ta initiativ til å stille uavhengige lokale lister for å tvinge frem en anerkjennelse av de europeiske borgere og andre utlendinger hos de spanske myndigheter. Redaktøren mente at dette var helligbrøde, at vi måtte oppføre oss som gjester i dette land og ikke blande oss i politikken. Han satte igang en sterk bakvaskelseskampanje mot meg personlig, for å stenge munnen på meg. Det lyktes ikke den gang, og det lykkes heller ikke idag.

VI søker personer

som kan drive

FINNSPANIA videre.

Kjempemulighet

trykk her for å vite mer

Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen?

Søker du utfordringer

Da kan dette være DIN mulighet.

Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.

REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.

Hjelp oss til å bli bedre, Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.

Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.

Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.

Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania

Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania

Mvh Red Ikke nøl med å ta kontakt.

Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.

Telf Spania:0034 965844350

Eller Last ned

Finspanias verktøylinje

Som et direkte resultat av arbeidet til Instituto og seinere organisasjonen Ciudadanos Europeos har borgere fra EU og EØS-landene idag stemmerett både ved lokal-valg og Europa-valg. Det er ikke lenger noe sensasjonelt at utlendinger er med i politiske partier og stiller lokale lister sammen med spanjoler. Og vi beginner å venne oss til den hyggelige tanken at en ung mann med norsk pass er medlem av kommunestyret i Alfaz del Pi.

Idag er det knapt noen blant utlendingene som mener at vi skal anse oss som gjester og ikke ta del i politikken. Dette er en positiv utvikling for utlendingenes integrasjon i Spania.

Men selv om utlendingene aksepterer at vi må ta del i politikken, sier de fleste at dette overlater de til andre. Språket er naturligvis den store barriere og mange føler at de kjenner for lite til situasjonen for å kunne ha en mening eller ta del i den politiske debatt.

Hva skjedde ved valget 14 mars?

Valget var en sensasjon. Seiersikre og seiersvante Partido Popular ledet i alle meningsmålinger og hadde helt frem til massakren i Madrid den 11 mars gode muligheter for å gjenta sitt absolute flertall i parlamentet. Til tross for sterk kritikk og store demonstrasjoner mot Aznar-regjeringens politikk i Irak, ved olje-katastrofen på kysten av Galicia og i utdannelsespolitikken, kunne PP vise til gode resultater i den økonomiske politikk og en hvit vest i forhold til korrupsjonen. Et flertall mente at det var best å satse på den erfarne arvtaker etter Aznar, Mariano Rajoy, istedet for den ukjente hest fra PSOE-stallen, José Luis Rodriguez Zapatero.

Men massakren den 11 mars og regjeringens behandling av saken endret med ett slag stemningen – bokstavelig talt i siste time før valget. Regjeringen mente straks at massakren var begått av den basiske terror-organisasjonen ETA, og ga offentlig uttrykk for dette, til og med da flere og flere indisier pekte i retning av at det brutale attentat var gjennomført av muslimske integrister som en hevn for Aznars aktive understøttelse av USAs krig i Irak. Dagen før valget, da egentlig all politisk virksomhet skulle opphøre, kom det til kraftige demonstrasjoner foran PP-kontorene i Madrid og andre byer. Den største radio-kjeden i landet, SER, fyrte kraftig opp under misnøye-kjelen. På ettermiddagen den 12 begynte stemningen å snu seg. Endel velgere endret sin beslutning om å stemme PP på veien til valglokalet.

Resultatet er kjent: PP oppnådde bare 37,64% av stemmene og fikk 148 mandater. PSOE fikk 42,64% av stemmene, og 164 mandater. Selv om sosialistene ikke oppnådde et absolutt flertall, fikk statsminister-kandidat Rodriguez Zapatero aktiv støtte fra endel av de mindre partigrupper i parlamentet, mens de andre ga passiv støtte ved ikke å stemme på Rajoy.

Ny regjering – ny politikk?

Zapatero har alt infridd et av sine viktigste løfter fra valgkampen ved å trekke de spanske tropper ut av Irak, til president Bush store misnøye, men med sympati fra 80 – 90% av den spanske befolkning. Han har lovet ikke å sette ut i livet den lov om utdannelsen som PP-flertallet i det tidligere parlament vedtok og har lovet regionene å forhandle om endringer i deres autonomi (spesielt sterke krav fra Katalonia og Basker-landet). Han har også lovet at hans regjeringstil vil bli dialog og ikke konfrontasjon. Noe annet er vel heller ikke mulig, siden regjeringspartiet sitter i mindretall.

Men utnevnelsen av tidligere finansminister Solbes fra Felipe Gonzales periode som regjeringssjef, til vise-statsminister med full handlefrihet på det økonomiske område, viser tydelig at vi ikke får store endringer i denne sektor. Solbes gikk også direkte fra stolen som "finansminister" i Europa-kommisjonen, hvor han sterkt har forsvart balansen i statsbudsjettene. Alt før valget fikk PSOE støtte fra arbeidsgiverorganisasjonene for sitt økonomiske program, og endel kritikk fra fagorganisasjonene. Det kan være at den nye regjering ikke gjennomfører de planer om ytterligere nedsettelse av prosentsatsene for inntektsskatten, og likeledes den fullstendige avskaffelse av arveskatten som Aznar gikk inn for.

Problemer med radikale nasjonalister

Man kan forvente at den støtte som Zapatero fikk av de mindre partigrupper ved den første avstemning i det nye parlament vil forsvinne når de konkrete saker kommer på dagsordenen. De mindre partier dekker et for stort spekter i politikken, fra det borgerlige regionspartiet i Basker-landet (PNV), på Kanari-øyene (CC), og Katalonia (CiU) på den ene side, til ERC (det republikanske venstreparti i Katalonia) og venstreføderasjonen Izquerda Unida (IU) på den annen. Den nye (og meget fornuftige) forsvarsminister Bono (16 år som president med absolutt flertall i regionen Castilla-La Mancha) har alt fått kraftig medfart av ERC og IU etter sin tiltredelsestale.

De to største problemfelter for Zapatero blir bekjempelsen av terrorismen, både den internasjonale og ETA, samt kravene om mer selvstendighet for regionene. I det baskiske parlament ligger Ibarretxe-planen vedtatt på bordet, en plan som åpner døren for løsrivelse av Basker-provinsene fra Spania. Det vil ikke vare lenge før ERC presenterer en liknende plan for Katalonia.

Den nye regjering

Her er sammensetningen av den nye spanske regjering. Alle regjeringsmedlemmer kommer fra eller sympatiserer med regjeringspartiet PSOE.