Spania

VI søker personer

som kan drive

FINNSPANIA videre.

Kjempemulighet

trykk her for å vite mer

Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen?

Søker du utfordringer

Da kan dette være DIN mulighet.

Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.

REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.

Hjelp oss til å bli bedre, Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.

Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.

Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.

Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania

Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania

Mvh Red Ikke nøl med å ta kontakt.

Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.

Telf Spania:0034 965844350

Grunnloven er lovenes lov. Ingen andre lover eller offentlige bestemmelser kan gå imot den. Grunnlovs-domstolen (Tribunal Constitucional) er retten der enhver lovbestemmelse, fra den nasjonale regjering eller parlament, eller fra de regionale, blir prøvet, om det er tvil hvorvidt de overenstemmer med grunnloven.

De tre deler
Grunnloven kan deles i tre deler: de allmenne prinsipper, regjerings-organene og måten grunnloven kan endres på. De grunnleggende prinsipper er frihet, rettferdighet, likestilling og politiske alternativer (artikler 1 til 9), mens borgernes grunnleggende rettigheter og plikter er likestilling, liv, frihet, sikkerhet, eiendomsrett, arbeid og økonomisk aktivitet basert på markedsøkonomi (artikler 10 til 38). Artiklene fra 39 til 52 beskriver sosiale og økonomiske prinsipper, mens artiklene fra 53 til 55 handler om garantier for borgernes rettigheter og deres eventuelle suspensjon.

Den største del av grunnloven omhandler regjerings-organene, og de første artikler (56 til 65) beskriver "La Corona" (kongen som institusjon). Spania er et arvelig og konstitusjonelt kongedømme, hvor kongen er statsoverhode, men med mer representative enn utførende plikter og rettigheter. At kongen likevel kan spille en viktig rolle ble vist av kong Juan Carlos under det mislykkede militærkup i februar 1981.

To kamre
Artikler 66 til 96 regulerer makten og arbeidet til "Las Cortes Generales" (det spanske parlament). Cortes er delt i to kamre: "Congreso de Diputados" og "Senado". Både "diputados" og "senadores" velges ved frie og allmenne valg for en maksimal periode av 4 år. Dessuten har de autonome regioner rett til å utpeke hver en senator, pluss en til for hver million innbyggere i regionen. Parlamentet har lovgivende myndighet, sammen med regjeringen. Dessuten bestemmer parlamentet statsbudsjettet og kontrollerer regjeringens arbeid. En regjering kan felles ved et mistillitsvotum i "Congreso".

Regjeringen (el Gobierno) er den utøvende del av staten, men kan også gi lover. De såkalte "leyes organicos", som omhandler borgernes rettigheter, kan bare vedtas av parlamentet. Regjeringen føres av en "Presidente" (statsminister), som leder "Consejo de Ministros" (statsråd). Både den sivile og militære administrasjon er underlagt regjeringen, selv om kongen er øverstkommanderende for de vepnede styrker. Regjeringens arbeid er regulert i artiklene 97 til 107, og forholdet mellom regjering og parlament i artikler 108 til 116.

"El Poder Judicial" (rettsvesenet) utgår fra folket (artikkel 117), selv om dommerne utpekes av regjeringen. Forholdet mellom rettsadministrasjonen, parlamentet og regjeringen beskrives i grunnlovens artikler 117 til 127. Den øverste domstol er "Tribunal Supremo" (høyesterett). "Consejo General del Poder Judicial" er det konstitusjonelt øverste organ for dommerne.

I artiklene 128 til 138 definerer grunnloven statsfinanser og skatter, mens den lokale administrasjon beskrives i artiklene fra 137 til 158. Det er i dette avsnitt man finner grunnlaget for kommunene, samt provinser og regioner.

Artikler 159 til 165 beskriver funksjonene for "Tribunal Constitucional" og de resterende artikler (til 169) bestemmer hvordan grunnloven kan endres.

Den spanske grunnlov var resultatet av enighet mellom de politiske krefter ved overgangen til demokratiet, og har vist seg å være passende og fleksibelt for sin oppgave.

Stemmerett for utlendinger
Den spanske grunnloven gir utlendingene i Spania stemmerett, innen rammen av internasjonale avtaler og loven bestemmelser. Grunnloven bestemmer at borgere av EU-statene har stemmerett og rett til å stille som kandidater ved lokalvalg og Europavalg. Muligheten for å stemme ved lokalvalg for borgere av land utenfor EU ble bekreftet i artikkel 6 av den nye lov om utlendinger (Ley Organica sobre Derechos y Libertades de los Extranjeros) som trådte i kraft fra 1.2. 2000. Men avtaler om slik stemmerett blir formulert i bilaterale avtaler mellom Spania og det enkelte utland. Ved en slik bilateral avtale med Norge er norske borgere gitt stemmerett ved lokalvalg om de har vært residenter her i mer enn 3 år.

Et betraktelig antall europeiske borgere brukte sin stemmerett ved lokal- og Europa-valg i Spania den 13.6.1999. En rekke europeere stilte som kandidater på listene til forskjellige partier eller på uavhengige lister.
EU-borgerne trengte ikke å dokumentere at de hadde en fast oppholdstillatelse for å kunne stemme, så lenge deres navn forekom på velger-listen, utarbeidet på grunnlag av "padron municipal" (mantallet i kommunen), og de trengte bare å identifisere seg ved sitt pass eller til og med et førerkort.

Man kan gå inn i mantallet til enhver tid, ved å vise frem sitt pass, et skjøte (escritura) for en bolig eller en langtidskontrakt for leie av bolig.
I noen kommuner var europeiske borgere aktive på uavhengige lister.

Den nasjonale forening "Ciudadanos Europeos anbefaler at alle europeere og andre utlendinger tar en aktiv del i Spansk samfunnsliv, og integrerer seg.

Politiske partier
Det finnes hundreder av politiske partier og grupper i Spania, siden det er stor frihet for politisk arbeid. Men det er bare 11 partier som er representert i det nasjonale parlament:
.Partido Socialista Obrero Español (PSOE) er et sosialdemokratisk parti som regjerte Spania fra 1982 til 1996. Ved valgene den 14 mars 2004 fikk PSOE 164 mandater og overtok regjeringsansvaret.
Partido Popular (PP) er et sentrumsparti, som ved valgene i 2004 fikk 148 mandater. De har regjert siden 1996, men er nå det største opposisjonsparti.
Izquerda Unida (IU) er en venstre-koalisjon av partier og grupper, med det spanske kommunistparti som viktigste deltaker. Det har 5 mandater i parlamentet.
Convergencia i Unió (CiU) er et Katalansk regionsparti som regjerte i delstaten Katalonia frem til slutten av 2003 og har 10 mandater i det nasjonale parlament.
ERC er et radikalt katalansk nasjonalistparti med 8 mandater.
Partido Nacionalista Visca (PNV) er et