|
Noe av det første man må lære seg i  Spania, er at tidsbegrepet ikke er det samme som i det høye nord...
De første som søkte etter en måte å måle tiden på, var de babylonske astronomer som levde for 4.000 år siden. De var det som delte dagen inn i 24 deler og hver av disse i sekstiende parter igjen. I Thebes, Egypt, ble soluret brukt alt 3500 år før vi begynner vår tidsregning. Det var nok ikke tilfeldig at tidsmålingen ble utviklet i de land hvis kultur var bygget på de regelmessige oversvømmelser av store elver.
Med den greske høykultur fikk vi vannuret, mens sanduret fikk sin utbredning i middelalderen. Det mekaniske ur ble utviklet på 1300-tallet, det første kjente offentlige ur ble bygget i Milan i 1335 og det første lommeur man kjenner til, kom fra Nurnberg i 1504. Sveits ble sentret for klokkeproduksjonen, men Japan tok innersvingen på dem ved masseproduksjon av kvarts-ur. I 1980 fremstilte Seiko, Citizen og Casio 80% av alle ur i verden, helt til sveitserne tok igjen noe av det tapte terreng med Swatch.
Almanakken for norske bønder
Den viktigste bok på norske gårder, sammen med Landstads reviderte, var almakken. Den minnet bonden om når han kunne så kornet eller sette potetene, uten stor fare for nattefrost. Den fortalte ham også når han måtte få høyet i hus før vinteren kom.
Nordmenn og andre folk som levde der hvor det var korte somre og lange vintre, var underlagt et viktig tidsmessig handlingsmønster for å overleve. Sådde bonden kornet for tidlig på våren, kunne det bli ødelagt av nattefrost. Men ventet han for lenge, var det kanskje ikke modent før høsten var der igjen. Fikk han ikke høyet inn på låven før sneen falt, sultet kyrne under vinteren. Og hadde han ikke hugget veden og stablet den på et tørt sted, kunne det bli kaldt i huset. Det var de naturlige betingelser som gjorde nordmenn til gode planleggere og administratører av sin egen tid.
Men i de strøk der man kunne så korn nesten til enhver tid, hvor man kunne få to eller tre avlinger per år, der appelsiner hang på trærne til alle måneder, hvor dyrene kunne gå ute hele året og man ikke behøvde å tenke på fyringen over vinteren; der var ikke almanakken så viktig. Man kunne overleve uten grundig planlegning og administrasjon av sin egen tid.
Det er de materielle omgivelser som former menneskene og skaper deres kultur.
Middelhavskultur
Derfor er den kultur man finner rundt Middelhavet en annen enn den man finner for eksempel i Skandinavia. Det er for all del ikke en lavere eller dårligere kultur, den er bare annerledes. Man finner heller ikke en enhetlig kultur i alle Middelhavsland. Og bruker vi forstørrelsesglasset finner vi store kulturelle skilnader innenfor Spania. Katalanerne er ganske forskjellig fra andalusere, ofte er de nærmere mentaliteten hos skandinaver.
Det nytter ikke for nordmenn å komme til Spania og forsøke å reformere spanjolene, få de til å akseptere vår kultur, for eksempel når det gjelder holdning til tid. Om man skal få utrettet noe i Spania, må man istedet i sine planer inkludere kulkturforskjellen. Man må være klar over at en spanjol ofte sier "ja", når han egentlig skulle ha sagt "kanskje". Eller "kanskje" der han burde si "nei". Når han sier: "Jeg ringer deg i morgen", er dette utsagnet ikke alltid et definivt og forpliktende løfte, men mer uttrykk for en velvilje om å gjøre dette, eller en intensjon.
Eller når man lager en avtale om at en spanjol skal komme et sted klokken 12. En nordmann stiller som regel opp 11.45 fordi han har inkalkulert litt ekstra tid for uforutsette omstendigheter, som et sykkelløp eller trafikk-køer. Spanjolen kommer kanskje 12.30 og forteller at han ble forsinket på grunn av sykkelløpet, trafikk-køen eller fordi han ikke fant parkeringsplass.
Du kjøper kanskje et hus som den spanske entrepenør eller byggmester lover ferdig til en bestemt dato. Det er overveiende sannsynlig at huset ikke er klart til den angitte datum. Så selg ikke din egen bolig, og stå ikke klar med flyttelasset før du er sikker på at huset virkelig er innflytningsferdig. Du kan naturligvis sikre deg noe ved å få en ferdigstillingsgaranti eller legge inn en bestemmelse om dagbøter i kontrakten. Men heller ikke da kan du være sikker.
"Dejar pasar"
Nordmenn er ofte unødvendig forsiktige og bekymret for at ting kan gå galt, planlegger og forbereder. Spanjolene er mer avslappet og tar ikke sorgene på forhånd, de kan gjerne gjøre en grandios plan, men har så ofte ingen energi igjen til kontroll av planens gjennomføring. Når problemet eventuelt oppstår, står nordmannen rådløs, mens spanjolen er mester i å improvisere en løsning. Enkelte ganger kan det naturligvis gå riktig galt, som da kong Felipe II i 1588 sendte sin "armada invencible" bestående av 131 skip, 17.000 soldater og 7.000 sjøfolk til unnsetning for sine beleirede garnisoner i Nederlandene, vel vitende om at skipene var for store til å kunne ankre opp i de sikre havner som fantes, men i håpet om at det likevel skulle gå bra. Som kjent mistet kongen 68 skip og 8.000 mann.
Normalt har nok spanjolene med sin holdning mindre stress og magesår enn vi nordmenn. Vi kan nok lære bort en del når det gjelder planlegning, administrasjon og plankontroll. Men vi har nok godt av å lære fra spanjolene at man ikke skal bekymre seg så mye, og at det nok finnes en løsning på de fleste problemer som oppstår.
Etter 39 år i Spania har jeg lært to ting:
Alt som kan gå galt, går galt.
Nesten alt som går galt kan ordnes, om man bare tar tiden til hjelp.
Hei Kjære leser, hvis du likte denne artikelen kunne du kansje vurdere å kjøpe meg en kopp kaffe eller 5 slik att jeg kan holde meg våken og oppdatere siden oftere. Kaffepengene kan du putte i denne boksen HERmfBeer Joomla! Plugin
 Legg til som favoritt (46) |  Sitér denne artikkel på din side
fravivnd
Skrevet av sarajj, on 07-04-2008 13:44
 haha
|
|
- Vennligst behold emnet for beskjeden som er relevant til emnet til artikkel.
- Personangrep vil bli slettet og politianmeldt hvis det er av det grove slaget.
- Vennligst ikke bruk kommentarer for og fylle din egen side. Slikt materiell vil bli slettet.
- KODEN (tallene på bildet etter feltet) må skrives inn før du trykker 'Send' knappen.
- Hvis du ikke klarer å lese KODEN eller har skrevet feil, så trykker du på oppdater-knappen
i din browser eller F5-knappen på tastaturet.
|
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved |
LES MER - Les kommentarer (1)