Vi viser til forslag I, II og III i Dok.nr.8:96 (2005-2006) om å ivareta norske borgeres interesser i utlandet mm og til Innst.S.nr.42 (2006-2007). Denne saken angår en stor og svak gruppe; nemlig personer som har emigrert og personer som har planer om å emigrere - mest av helsemessige årsaker. Når vi sier emigrert, innebærer det at de har solgt/avhendet egen bolig i Norge og tatt permanent utflytting og skaffet seg fast bolig i tilflyttingslandet. De fleste vi kjenner har emigrert av helsemessige grunner til dømes revmatisme o.l Opphold i varmere strøk gir store helsemessige gevinster - spesielt om vinteren. Følgelig begrenses oppholdet i Norge seg stort sett til mer tilfeldige og kortvarige opphold om sommeren og/eller jul og påske. Denne gruppen sparer den norske stat for store beløp i form av mindre medisinbruk, legebesøk, sykehusopphold o.l.

På vegne av en rekke personer, som representerer denne gruppen, er vi bedt om å reagere på at Stortinget i denne saken er gitt informasjon som ikke stemmer med de faktiske forhold.
  Undertegnede har tidligere bodd i Spania og har nå flyttet til Kypros og er på denne måten blitt kjent med mange personer i disse landene, som på det sterkeste beklager Stortingets behandling av denne saken.

Noen sier det så sterkt at de føler at Stortinget er ført bak lyset av byråkratene. De fleste vi har truffet, forteller at Skatteetaten stort sett informerer om de norske/interne skattereglene som sier at man må skatte til Norge utflyttingsåret og de tre påfølgende år.
Skatteetaten informerer sjelden eller aldri om skattereglene i tilfyttingslandet og om skatteavtalene som klart sier følgende: Når en person er skattemessig bosatt i begge land, skal hans bostedsmessige status avgjøres etter bestemmelsene i skatteavtalens artikkel om skattemessig bopel (vanligvis artikkel 4). Etter denne bestemmelsen skal en person anses som bosatt i det land der han disponerer fast bolig. (I parantes bemerkes at utenlandske pensjonister som flytter til Norge blir skattepliktig til Norge fra og med første året de bor i landet, mere enn 183 dager)

Det som synes mest alvorlig, i denne saken, er at svært mange utsettes for dobbeltbeskatning til tross for at de oppfyller alle kravene om å bli fritatt for skatt i Norge. Vi kjenner mange personer som må betale skatt på sin pensjon både i Norge og i tilflyttingslandet til tross for at de har fremlagt orginal dokumentasjon fra sentralskattemyndigheten om at han/hun:-  er registrert som skattyter på lik linje med landets egne borgere og at han/hun har betalt skatt i tilflyttingslandet
- er skattyter som bosatt i oppholdslandet også i.h.t. landets skatteregler og skatteavtale.

  Vi har lest om ligningskontor som har stilt krav om dokumentasjon som ligger langt utenom gjeldende lover og regler og krav som grenser til mobbing.

Endelig nevnes at personer som faktisk har emigrert og ellers oppfyller alle krav for å bli fritatt for skatt i Norge, ofte får anført fra ligningsmyndighetene i Norge, at man ikke kan ta standpunkt til skattefritaket før det er gått en tid. Dette medfører at mange undergis dobbeltbeskatning i flere år - i strid med skatteavtalenes og reglenes formål.  

Ovennevnte forhold er også beskrevet av en advokat som tidligere har vært ansatt i Finansdepartementet. Se ---> http://www.finnspania.info/content/view/75/531
Her fortelles det også om at de fleste blir utsatt for dobbeltbeskatning i Norge til tross for at skatteetaten i Spania og Kypros har sendt skriftlig melding om at skatteyteren er blitt skattepliktig til tilfyttingslandet iht egne skatteregler og skatteavtalene.

Konsekvensene av denne manglende eller feilaktige informasjonen, er at mange som bor i utlandet mesteparten av året, og som ville ha hatt store fordeler - helsemessig og økonomisk - av å ta fast utflytting, vegrer seg for å emigrere på grunn av alle skrekkhistoriene som utflytte nordmenn forteller om dobbeltbeskatning og problemer med skatteetaten.

Som det framgår av Innst.S.nr.42 (2006-2007) er det finansminterens oppfatning (som støttes av flertallet AP, SP og SV):
-- "at de norske/interne reglene for skattemessig bosted ikke avviker spesielt fra det som gjelder i andre europeiske land,
-- "at det heller ikkje er problematisk at mange utflytte nordmenn ei tid blir skattepliktige både i Noreg og i tilflyttingsstaden" faller på sin egen urimelighet.
-- at "oppmodinga i forslaget i stor grad er oppfylt allereie i dag eller at det ikkje er noko spesielt behov for å utgreie spørsmålet om skattemessig emigrasjon"

Det er riktig ,som det hevdes, at "Skatteavtalene løyser saker med dobbel bustad, normalt slik at den eine staten reduserer sin skatt i forhold til skattlegginga i den andre staten", men dette er en avsporing av debatten. Vi har ikke hørt om et eneste tilfelle der det er snakk om såkalt "dobble bustad". Dvs. at man har bolig både i Norge og utflyttingslandet. Alle vi kjenner har solgt sin bolig i Norge og skaffet seg fast/permanent bolig i utlandet. Å bli beskattet i to land er sannsynligvis ikke noe problem for personer som sitter i godt betalte jobber i Finansdepartementet eller i byråkratiet.  Men for en som har en liten pensjon, vil dette føre til alvorlige økonomiske problemer med redusert livskvalitet som konsekvens.

Selv om finansministeren og flertallets oppfatninger synes å være basert på Finansdepartementets oppfatninger, har det vel ikke vært for mye forlang at vi "som har skoen på og vet hvor den trykker", er blitt kontaktet i denne saken? Det er IKKE gjort så langt vi kjenner til. I såfall har det vært lett å få bekreftet at Finansdepartementets opplysninger har vært missvisende - for å si det mildt. Mange vi har snakket med sier det så sterkt at de føler at byråkratiet har ført Stortinger bak lyset i denne saken. Mange føler seg også sterkt sviktet av regjeringen som de trodde ville ivareta svake gruppers interesser.

Burde ikke vi ha så god rettsikkerhet i Norge at svake grupper - som det her snakkes om - skal være sikre på at de ikke blir utsatt for dobbeltbeskatning? Faktum er at Skatteetaten i Norge opprettholder beskatningen selv etter at man har emigrert og har fått skriftlig melding fra tilflyttingslandets skattemyndigheter om at man blir ansett som skattemessig bosatt og skattepliktig til det nye landet. Skatteetaten i Norge stiller også krav til dokumentasjon som  karakteriserer som svært urimelige og mye strengere enn resten av landene innen EØS-området.  

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sier "at det kan være behov for mer informasjon på ulike områder overfor borgere bosatt i utlandet og at de vil komme tilbake til dette i relevante sammenhenger. Dette viser etter vår oppfatning at heller ikke disse partiene har tatt kontakt med "de som har skoen på og vet hvor den trykker". Er det ikke et grunnleggende prinsipp i et demokrati at de som berøres av en sak skal få anledning til å uttale seg?

På vegne av mange pensjonister som har emigrert til Spania og Kypros tør vi derfor spørre om hva som vil bli gjort å for rette opp de lovstridige og urimelige forhold som her er beskrevet? 

Diskuter denne artikkelen i forumet. (0 innlegg)