|
Jøder og arabere drives ut |
PDF
|
TIPS
|
|
Historie Spania -
Spansk historie
|
|
Skrevet av Per Svensson
|
|
lørdag 11. februar 2006 |
Etter press fra pavekirken blir jødene og araberne, som utgjorde en viktig del av det spanske samfunn, drevet ut av landet. Oppløsningen og tilbakegangen begynner.
VI søker personersom kan drive  FINNSPANIA videre.
Kjempemulighet trykk her for å vite mer
Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen? Søker du utfordringer
Da kan dette være DIN mulighet.
Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.
REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.
Hjelp oss til å bli bedre,
Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.
Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.
Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.
Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania
Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania
Mvh
Red
Ikke nøl med å ta kontakt. Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.
mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Telf Spania:0034 965844350
Eller Last ned Finspanias verktøylinje
Men det fantes en sterk motvilje blant de kristne spanjoler mot jødene, både på grunn av at jødene ikke akseptererte den kristne religion, og ikke minst på grunn av misunnelse over jødenes rikdom. De spanske konger utnytttet denne motviljen til egen fordel. I 1478 fikk de utstedt en bulle fra pave Sixtus IV for opprettelse av en inkvisisjonsrett for å bekjempe det de mente var den onde innflytelse fra jødene. I 1492 foreslo inkvisisjonens leder, Tomas de Torrequemada, å utvise alle jøder som nektet å gå over til kristendommen. 170.000 personer ble utvist.
Også maurerne ble utsatt for et liknende press. Selv om de hadde blitt lovet av Ferdinand og Isabella at de kunne forbli som muslimer, ble dette løfte brutt. I 1499-1500 gjorde maurerne fortvilet opprør, men ble nedkjempet. De som ikke ville innordne seg ble tvunget til å forlate landet. I flere bølger ble 300.000 deportert fra Spania til Nord-Afrika.
Felipe II var besatt av tanken om å gi videre til sine etterkommere de besitttelser som han selv hadde overtatt. Han klarte ikke å delegere og arbeidet opptil 16 timer per dag. Men forfallet i det spanske verdensriket hadde begynt. Tapet av den spanske „Armada" i 1588 under sjøkrigen med England var et avgjørende steg.
Tyrkerne holdt i lang tid sjøherredømmet over det vestlige Middelhav og plyndret Spanske-kysten. Det er årsaken til at mange av byene på kysten er bygget med en forsvarsmur rundt seg på toppen av nærmeste høyde, selv flere hundre år etter at maurerne var drevet ut av landet. I 1571 ble den tyrkiske flåten slått i slaget ved Lepanto. Tyrkerne tapte 40.000 mann og 170 skip. En av de spanjoler som ble tatt til fange av fienden var Miguel de Cervantes, som i „Don Quijote » gjenforteller sine opplevelser. Dette var begynnelsen til slutten på den tyrkiske innflytelse i Europa og på Middelhavet.
Da kong Sebastian av Portugal døde i 1578 prøvde Felipe II å oppnå det som var de spanske herskeres store drøm: å forene hele Den iberiske halvøy under Madrids overhøyhet, ved å love portugiserne selvstyre i alle indre saker om de aksepterte ham som deres konge. Portugiserne gikk med på forslaget og handelen mellom de to land og deres kolonier tok et stort oppsving. Men denne personal-unionen varte bare i 60 år. Portugiserne brøt ut av dobbeltmonarkiet mens Spania var opptatt med et opprør i Katalonia.
Freden i Utrecht
Carlos II døde uten direkte etterfølgere i 1700 og testamenterte kongeriket til en nevø av den franske „solkongen" Ludvig XIV. Hverken England eller Østerrike godkjente dette testamente, og de fikk støtte av Katalonia, Aragon og Valencia. Dette utløste en arvefølgekrig, der den nye konge, Felipe V, slo østerrikerne i slaget ved Almansa i 1707. Dette førte også til at det utstrakte selvstyre for kongerikene Valencia og Aragon ble oppløst, likeledes at Katalonia kom direkte under Madrid.
Mens Felipe var opptatt med arvefølgekrigen foretok engelskmennene et angrep paa Gibraltar og satte seg fast innen spanjolene kunne drive dem ut igjen. Og i fredsavtalen fra Utrecht (1713) måtte Spania godta den engelske okkupasjon av Gibraltar, samtidig som de mistet mesteparten av sine europeiske besittelser.
Det spanske verdensrike var begynt å gå i oppløsning.
Del denne artikelen   |
