|
Mange utlendinger ønsker å tilbringe sin alderdom i  Spania. Men hvordan er forholdene for de eldre der? VI søker personersom kan drive FINNSPANIA videre.
Kjempemulighet trykk her for å vite mer
Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen? Søker du utfordringer
Da kan dette være DIN mulighet.
Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.
REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.
Hjelp oss til å bli bedre,
Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.
Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.
Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.
Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania
Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania
Mvh
Red
Ikke nøl med å ta kontakt. Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.
mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Telf Spania:0034 965844350
En stor del av de europeere som kjøper eiendom i Spania er pensjonister eller folk som står rett foran pensjonsalderen. De som har bodd endel tid i Spania har kanskje kommet et godt stykke inn i alderdommen. Det er derfor nødvendig å se grundig på situasjonen for de eldre i Spania. De eldre europeere i Spania
Denne gruppen består hovedsakelig av de utenlandske eiendomsbesitter i Spania, som enten har tatt fast opphold (residencia) eller bruker sine eiendommer for kortere eller lenger perioder over året. Mens tidligere utlendingene solgte sine eiendommer og dro hjem til sine land når de ble eldre, syke eller mer skrøpelige, er det idag en sterk tendens til å ville bli i Spania resten av livet, dø og bli gravlagt her.
For 10-15 år siden var det vanlig at en utlending kjøpte en tomt og bygget sin egen villa, eller at man anskaffet et eldre hus i et gammelt bysentrum. Nå har det blitt mer alminnelig at man kjøper en leilighet eller et rekkehus. Inntil nå har det vært de som skulle bli pensjonister om 5-10 år som har kjøpt eiendommen i Spania, i den seinere tid har det også kommet mange førtidspensjonister og ynge mennesker.
Denne utvikling betyr at de som kjøpte som 60-åringer for 20 til 30 år siden, enten har falt fra og deres barn overtatt eiendommen, eller de har solgt den store villaen og søkt etter en bolig som passer bedre deres behov. De som kjøpte for 10 til 20 år siden har kommet i en slik alder at de planlegger eller tar aktive skritt for å finne boliger/pleieplasser. De som har kjøpt over de siste 10 år har kanskje idag en gjennomsnittsalder på 65 år, og står umiddelbart foran sin pensjonering.
Antallet
Etter våre beregninger (godtatt av spanske myndigheter som korrekte tall), er det idag 1,5 millioner utenlandske familier (95% fra Nord-europa) som har en eiendom i Spania. Vår gruppe vokser med 60 -100.000 nye kjøpere per år. Gjennomsnittlig er det 2 eiere/brukere per eiendom, dvs. en gruppe på 3 millioner personer.
Vi regner med at ca. 20% av de utenlandske eiere bor her hele året, mens resten nytter sine eiendommer som ferieboliger og er en reserve for den faste bosetning. Bare halvparten av de som bor her fast flytter ut av sine hjemland og tar ut en oppholdstillatelse i Spania. Dette overenstemmer med de offisielle tall for registrerte europeiske residenter fra det spanske innenriksdepartement, som er 400.000.
De utenlandske eiere bor hovedsakelig på Costa Blanca (25%), Costa del Sol (25%), Costa Brava (15%), Kanari-øyene (15%), de Baleariske øyer (10%), Murcia (5%), Costa de la Luz (5%). Innen disse områder er den utenlandske bosetning konsentrert i et mindre antall kystkommuner. Vi regner at 25% kommer fra Storbrittania og Irland, 20% fra Tyskland og Sveits, 15% fra Frankrike og Belgia, 15% fra Holland, 15% fra Skandinavia og Finnland og resten fra all verdens andre land. De land som idag leverer de fleste kjøpere er Storbrittania og Norge.
De utenlandske eiere er i hovedsak personer med en meget god økonomi. De fleste lever fra stabile offentlige eller private pensjoner, samt utbytte av investeringer i egne land eller i skatteparadiser. De eier uten gjeld sine boliger og trenger ikke å arbeide eller drive forretninger for å overleve godt. Deres barn er som regel voksne og i gode stillinger og har igjen hus, hytte, båt og bil. De trenger ikke noen arv fra sine foreldre.
Helsesituasjon
De fleste av utlendingene i Spania har en god helse, og med det klimaet, kosten og muligheten for mosjon og uteliv som her finnes, øker den gjennomsnittlige levealder og alderen uten sykdommer/skavanker. De som bor her over 20 års tid kan få ytterligere 5 gode år.
Flesteparten er dekket av det offentlige trygdesystem i sitt hjemland og kommer til Spania med skjema E-111 eller E-121 og går dermed inn i det spanske offentlige helsevesen. Noen få har en privat helseforsikring istedet for den offentlige, eller i tillegg til den. Men etterhvert som utlendingene blir kjent med det spanske offentlige helsevesen, som er utmerket, kansellerer de sine dyre private forsikringer.
I nesten alle kommuner hvor utlendingene bor, finnes det offentlige helsesentre, hvor man kan få nødshjelp og hvor man har sin faste lege. Disse leger kan også komme på husbesøk. Dessuten finnes det endel sentre med spesialister, hvor man kan bli henvist for spesielle undersøkelser og behandlinger, samt store og godt utrustede offentlige sykehus med god kapasitet og tolker (som eksempel: jeg er registrert ved helsentret i Altea, har en fast lege der, må dra til Benidorm for spesialist-undersøkelse og kommer på sykehuset i Villajoiosa om det blir noe alvorlig).
Uføre på tennisplassen
Selv om mange av uførepensjonistene fra Norge og andre land treffes på tennisbanen, golfplassen, i trimgruppa eller diskoteket, finnes det endel som etterhvert får bevegelsesvansker. De får problemer med å gå i trapper og bakker, og holde et stort hus eller hage i orden. Andre får svakere syn eller føler seg utrygge i biltrafikken. Dermed oppstår det et behov for å selge huset med de mange trapper eller på toppen av en bratt bakke, det store hus med en frodig hage, eller boliger som ligger i urbanisasjoner utenfor bysentrene.
Vi regner med at ca. 10% av de utenlandske eiere trenger og ønsker seg en aldersbolig i Spania, dvs. omlag 300.000 personer. Dette antall er sterkt økende, både fordi de eiere som finnes (3 millioner) hvert år blir ett år eldre (!) og fordi det stadig kommer nye eiendomskjøpere fra Nord-europa. Vi tror denne gruppe på 300.000 vil øke i hvert fall med 15% per år. Noen får sitt behov dekket ved de private eldresentre som er bygget eller er under bygning, men det som finnes/planlegges kan på ingen måte dekke behovet.
Offentlige eldre-sentre
Med Bærums bygning av sitt omsorgsenter i Altea har eldre-omsorg for syke og eldre i Spania fått en ny dimensjon. Interessen for dette initiativ har vært meget stor, både blant andre kommuner og offentligheten i Norge, men også blant utlendinger fra andre land. Om den norske regjering beslutter å gi støtte til kommunal utbygning av slike sentre, regner vi med at 100 norske kommuner har interesse.
Dette behov for syke- og omsorgsplasser i Spania, sosialt nyttet under offentlig administrasjon, finnes ikke bare i Norge, men i alle Nord-europeiske land. Spørsmålet er bare hvordan det kan finansieres.
- De eldre spanjoler
Alle europeiske land har en aldrende befolkning, men ingen så sterkt som Spania, og inntil for nylig, heller ingen med et så lavt antall nye fødsler. For bare 3 år siden kom det en rapport som beregnet at folketallet i Spania ville falle med et par millioner i de neste 20 år. Denne situasjon har blitt avverget ved en sterk immigrasjon til Spania fra Latin-amerika og Nord-afrika. Immigrantene har også med sine store familier øket antallet nye fødsler, foruten at de har bidratt til å øke antallet bidragsytere i folketrygden, og dermed garantere fremtidens pensjoner.
Noen tallSpania har idag passert 40 millioner innbyggere, på grunn av den sterke immigrasjon over de siste år. Dermed har den statistikk som ble utarbeidet på grunnlag av tall og prognoser bare for 3 år siden blitt forrykket. I tabell 1.1 ser vi derfor utviklingen slik den så ut bare for kort tid siden. Men de store linjer er ikke vesentlig endret. Idag er ca. 17% av befolkningen over 65 år (6.6 millioner personer), 7,3% er over 75 år (2.8 millioner) og 3,8% over 80 (1.5 millioner).
Ved begynnelsen av dette århundre var den gjennomsnittlige levealder ved fødselen i Spania 33,9 år for menn og 35,7 for kvinner. I 1940 var den øket til 47,1 år for menn og 53,2 for kvinner. I 1950 var levealderen henholdsvis 59,8 og 64,3. I 1970 var den gått opp til 69,6 og 75,1. I 1995 var den 74,4 og 81,5. Det er beregnet at den vil bli 76,0 og 83,7 år i 2020 (se tabell 1.16).
Pensjonsnivå
Lønninger i Spania har inntil nylig vært meget lave, og pensjonsinnbetalinger, i den utstrekning de forekom, tilsvarende lave. Dermed ligger de spanske offentlige pensjoner i dag på et lavt nivå, sammenlignet med pensjoner i Nord-europa. Men etter hvert som lønnen øker, og likeledes antall år som pensjonistene har bidratt til sosialtrygden, vil pensjonene bedre seg. Pensjonister over 84 får bare minstepensjonen på ca. 430 Euro per måned, mens de som idag er 55-59 år kan regne med en pensjon på 960 Euro (menn) og 635 (kvinner). For de som har bidratt i hele sitt arbeidsliv og kommet opp i anstendige lønninger (fra 50-54 år), ligger pensjonen på 1.445 Euro for menn.
Men mange bedrifter og yrkesgrupper har hatt kollektive pensjonssytemer utenfor og i tillegg til de offentlige pensjoner. Og mange har i årevis hatt private pensjonsforsikringer. Denne gruppen har/får pensjonsinntekter på høyde med Nord-europeiske pensjoner. Antallet personer i denne gruppe har jeg ikke funnet, men jeg vil anslå den til å utgjøre 10 til 15% av det totale antall pensjonister. Det er denne gruppe som er interessant for de som ønsker å bygge ut eldresentre i Spania, og dermed blir spørsmålet om bidraget fra det offentlige irrelevant.
Storfamilien
Inntil for kort tid siden levde en stor del av den spanske befolkning i storfamilier, hvor de yngre og arbeidsføre tok seg av de eldre. Idag har den spanske storfamilien gått i oppløsning. De yngre kvinner har gått ut i arbeidslivet, ungdomsgenerasjonen har flyttet ut av foreldre-boligen og kjøpt sin egen bolig. 86% av alle boliger i Spania er privat eiet (høyeste prosentandel i verden), mens det gjennomsnittlige antall beboere per bolig er 3,6. Disse tall viser oss følgende: a) at det finnes et stort antall eldre spanjoler som lever utenfor storfamilien, alene eller sammen med sin ektepartner, og b) at disse sitter med privat eiede boliger, med en anselig verdi. Boligenes verdi har fra 1980 til 2000 økt 124% i reell verdi (fratrukket inflasjonen). Det betyr at det sitter eldre med store verdier i sine boliger.
Selv om storfamilien har gått i oppløsning, er fremdeles familiebåndene sterke i Spania, og i stor utstrekning føler de yngre seg ansvarlig (også økonomisk) for sine eldre foreldre. De bidrar ofte til deres underhold, i eget hjem eller i omsorgssentre.
Offentlig omsorg
Det offentlige omsorgssystem er ikke så velutviklet i Spania som i Norge. De aldersboliger eller omsorgssentre som er bygget, drives hovedsakelig av de regionale regjeringer, av kommunene eller humanitære/private organisasjoner. Plassene i disse eldre-sentre betales i prinsipp av de eldre selv, men de kan søke om bistand fra regional-regjering eller kommune. Denne bistand varierer fra tilfelle til tilfelle og omfanget av den varierer fra år til år.
For eksempel finnes det i Valencia-regionen (4 millioner innbyggere - 613.600 eldre) bare 10.891 plasser i offentlige og private eldre-sentre, eller 1,77 plasser for hver 100 eldre personer (dette er halvparten av gjennomsnittet for Spania). EU anbefalte alt i 1991 en dekning på 3,5 plasser per 100 eldre, men snakker nå om 5 plasser per 100. Regions-regjeringen har derfor lagt frem et program for bygging av 1000 eldre-boliger, med 1.500 plasser. Her er det meningen at eldre skal kunne bo med en subsidiert "husleie" på 10.500 pesetas per måned. De første slike sentre er nå under bygging i Castalla, i den indre delen av provinsen, hvor det ennå finnes rimelig tomtemark. Private eldresentre
Det finnes 4.500 registrerte eldre-sentre i Spania. I Alicante provins finnes det 84 slike sentre, 14 offentlige og resten private. Dette dekker på ingen måte hverken dagens behov eller fremtidens behov. Mange av dem er av en meget lav kvalitet og vil bli stengt eller bygget om.
Selv med det program for bygging av offentlige eldre-boliger som regionsregjeringen nå har besluttet/igangsatt er det klart at det bare er det private initiativ som kan makte oppgaven å skape nok eldresentre for spanjoler. Myndighetene er klar over dette og villig til å understøtte slike private tiltak. Relaterte artikkler
Hei Kjære leser, hvis du likte denne artikelen kunne du kansje vurdere å kjøpe meg en kopp kaffe eller 5 slik att jeg kan holde meg våken og oppdatere siden oftere. Kaffepengene kan du putte i denne boksen HERmfBeer Joomla! Plugin
 Legg til som favoritt (54) |  Sitér denne artikkel på din side | TIPS
|
- Vennligst behold emnet for beskjeden som er relevant til emnet til artikkel.
- Personangrep vil bli slettet og politianmeldt hvis det er av det grove slaget.
- Vennligst ikke bruk kommentarer for og fylle din egen side. Slikt materiell vil bli slettet.
- KODEN (tallene på bildet etter feltet) må skrives inn før du trykker 'Send' knappen.
- Hvis du ikke klarer å lese KODEN eller har skrevet feil, så trykker du på oppdater-knappen
i din browser eller F5-knappen på tastaturet.
|
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved |
LES hele artikelen - Skriv kommentar.
