Mange utlendinger ønsker å tilbringe sin alderdom i Spania. Men hvordan er forholdene for de eldre der?

VI søker personer

som kan drive

FINNSPANIA videre.

Kjempemulighet

trykk her for å vite mer

Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen?

Søker du utfordringer

Da kan dette være DIN mulighet.

Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.

REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.

Hjelp oss til å bli bedre, Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.

Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.

Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.

Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania

Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania

Mvh Red Ikke nøl med å ta kontakt.

Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.

Telf Spania:0034 965844350

Eller Last ned

Finspanias verktøylinje

En stor del av de europeere som kjøper eiendom i Spania er pensjonister eller folk som står rett foran pensjonsalderen. De som har bodd endel tid i Spania har kanskje kommet et godt stykke inn i alderdommen. Det er derfor nødvendig å se grundig på situasjonen for de eldre i Spania.

De eldre europeere i Spania

Denne gruppen består hovedsakelig av de utenlandske eiendomsbesitter i Spania, som enten har tatt fast opphold (residencia) eller bruker sine eiendommer for kortere eller lenger perioder over året. Mens tidligere utlendingene solgte sine eiendommer og dro hjem til sine land når de ble eldre, syke eller mer skrøpelige, er det idag en sterk tendens til å ville bli i Spania resten av livet, dø og bli gravlagt her.

For 10-15 år siden var det vanlig at en utlending kjøpte en tomt og bygget sin egen villa, eller at man anskaffet et eldre hus i et gammelt bysentrum. Nå har det blitt mer alminnelig at man kjøper en leilighet eller et rekkehus. Inntil nå har det vært de som skulle bli pensjonister om 5-10 år som har kjøpt eiendommen i Spania, i den seinere tid har det også kommet mange førtidspensjonister og ynge mennesker.

Denne utvikling betyr at de som kjøpte som 60-åringer for 20 til 30 år siden, enten har falt fra og deres barn overtatt eiendommen, eller de har solgt den store villaen og søkt etter en bolig som passer bedre deres behov. De som kjøpte for 10 til 20 år siden har kommet i en slik alder at de planlegger eller tar aktive skritt for å finne boliger/pleieplasser. De som har kjøpt over de siste 10 år har kanskje idag en gjennomsnittsalder på 65 år, og står umiddelbart foran sin pensjonering.

Antallet

Etter våre beregninger (godtatt av spanske myndigheter som korrekte tall), er det idag 1,5 millioner utenlandske familier (95% fra Nord-europa) som har en eiendom i Spania. Vår gruppe vokser med 60 -100.000 nye kjøpere per år. Gjennomsnittlig er det 2 eiere/brukere per eiendom, dvs. en gruppe på 3 millioner personer.

Vi regner med at ca. 20% av de utenlandske eiere bor her hele året, mens resten nytter sine eiendommer som ferieboliger og er en reserve for den faste bosetning. Bare halvparten av de som bor her fast flytter ut av sine hjemland og tar ut en oppholdstillatelse i Spania. Dette overenstemmer med de offisielle tall for registrerte europeiske residenter fra det spanske innenriksdepartement, som er 400.000.

De utenlandske eiere bor hovedsakelig på Costa Blanca (25%), Costa del Sol (25%), Costa Brava (15%), Kanari-øyene (15%), de Baleariske øyer (10%), Murcia (5%), Costa de la Luz (5%). Innen disse områder er den utenlandske bosetning konsentrert i et mindre antall kystkommuner. Vi regner at 25% kommer fra Storbrittania og Irland, 20% fra Tyskland og Sveits, 15% fra Frankrike og Belgia, 15% fra Holland, 15% fra Skandinavia og Finnland og resten fra all verdens andre land. De land som idag leverer de fleste kjøpere er Storbrittania og Norge.

De utenlandske eiere er i hovedsak personer med en meget god økonomi. De fleste lever fra stabile offentlige eller private pensjoner, samt utbytte av investeringer i egne land eller i skatteparadiser. De eier uten gjeld sine boliger og trenger ikke å arbeide eller drive forretninger for å overleve godt. Deres barn er som regel voksne og i gode stillinger og har igjen hus, hytte, båt og bil. De trenger ikke noen arv fra sine foreldre.

Helsesituasjon

De fleste av utlendingene i Spania har en god helse, og med det klimaet, kosten og muligheten for mosjon og uteliv som her finnes, øker den gjennomsnittlige levealder og alderen uten sykdommer/skavanker. De som bor her over 20 års tid kan få ytterligere 5 gode år.

Flesteparten er dekket av det offentlige trygdesystem i sitt hjemland og kommer til Spania med skjema E-111 eller E-121 og går dermed inn i det spanske offentlige helsevesen. Noen få har en privat helseforsikring istedet for den offentlige, eller i tillegg til den. Men etterhvert som utlendingene blir kjent med det spanske offentlige helsevesen, som er utmerket, kansellerer de sine dyre private forsikringer.

I nesten alle kommuner hvor utlendingene bor, finnes det offentlige helsesentre, hvor man kan få nødshjelp og hvor man har sin faste lege. Disse leger kan også komme på husbesøk. Dessuten finnes det endel sentre med spesialister, hvor man kan bli henvist for spesielle undersøkelser og behandlinger, samt store og godt utrustede offentlige sykehus med god kapasitet og tolker (som eksempel: jeg er registrert ved helsentret i Altea, har en fast lege der, må dra til Benidorm for spesialist-undersøkelse og kommer på sykehuset i Villajoiosa om det blir noe alvorlig).

Uføre på tennisplassen

Selv om mange av uførepensjonistene fra Norge og andre land treffes på tennisbanen, golfplassen, i trimgruppa eller diskoteket, finnes det endel som etterhvert får bevegelsesvansker. De får problemer med å gå i trapper og bakker, og holde et stort hus eller hage i orden. Andre får svakere syn eller føler seg utrygge i biltrafikken. Dermed oppstår det et behov for å selge huset med de mange trapper eller på toppen av en bratt bakke, det store hus med en frodig hage, eller boliger som ligger i urbanisasjoner utenfor bysentrene.

Vi regner med at ca. 10% av de utenlandske eiere trenger og ønsker seg en aldersbolig i Spania, dvs. omlag 300.000 personer. Dette antall er sterkt økende, både fordi de eiere som finnes (3 millioner) hvert år blir ett år eldre (!) og fordi det stadig kommer nye eiendomskjøpere fra Nord-europa. Vi tror denne gruppe på 300.000 vil øke i hvert fall med 15% per år. Noen får sitt behov dekket ved de private eldresentre som er bygget eller er under bygning, men det som finnes/planlegges kan på ingen måte dekke behovet.

Offentlige eldre-sentre

Med Bærums bygning av sitt omsorgsenter i Altea har eldre-omsorg for syke og eldre i Spania fått en ny dimensjon. Interessen for dette initiativ har vært meget stor, både blant andre kommuner og offentligheten i Norge, men også blant utlendinger fra andre land. Om den norske regjering beslutter å gi støtte til kommunal utbygning av slike sentre, regner vi med at 100 norske kommuner har interesse.

Dette behov for syke- og omsorgsplasser i Spania, sosialt nyttet under offentlig administrasjon, finnes ikke bare i Norge, men i alle Nord-europeiske land. Spørsmålet er bare hvordan det kan finansieres.

2. De eldre spanjoler

Alle europeiske land har en aldrende befolkning, men ingen så sterkt som Spania, og inntil for nylig, hel