|
I  Navarra lager man ikke bare god Vin, men også den fine urtelikøren Pacharan.
VI søker personersom kan drive FINNSPANIA videre.
Kjempemulighet trykk her for å vite mer
Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen? Søker du utfordringer
Da kan dette være DIN mulighet.
Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.
REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.
Hjelp oss til å bli bedre,
Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.
Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.
Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.
Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania
Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania
Mvh
Red
Ikke nøl med å ta kontakt. Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.
mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Telf Spania:0034 965844350
Om noen tror at vinproduksjonen i Navarra er et nytt fenomen, får de tro en gang til. Man har i Funes funnet rester av bodegaer som stammer helt fra begynnelsen av den romerske ekspansjon på den iberiske halvøy, det vil si at denne næringsgrenen har to årtusener bak seg. Og selv om maurerne etter sin religion ikke kan drikke alkohol, betydde deres erobring av landet intet avbrudd i vin-dyrkingen. Men det store gjennombrudd for Navarra-vinene kom etter de kristne kongers gjenerobring av landet. I middelalderen var Navarra alt blitt en viktig vin-eksportør, og den beste markedsføring var de mange pilgrimer som vandret gjennom regionen på veien til Santiago de Compostela.
Vinpest og gjenreisning
I slutten av det nittende århundre kom vinpesten "filoxera" fra de franske vinområder over Pyreneene og ødela 48.500 av de 49.213 hektar vinmarker som fantes i Navarra. Men vin-bøndene i Navarra er seige, og begynte straks å bygge opp næringen igjen, basert på den store erfaring som var samlet over mange hundre år. De plantet ny vin som var motstandsdyktig overfor pesten. I 1911 slo mange av vindyrkerne seg sammen i kooperativer som bygget nye bodegaer.
De druer som Navarra har bygget sin suksess på er i første rekke Garnacha og Tempranillo, drueslag som man naturligvis også finner i andre deler av Spania. Garnacha er mest utbredt, den gir mye alkohol, lite syre, er rik paa sukker og har en fin aroma. Det er den beste druen for å produsere rose-vin. Tempranillo kalles slik fordi den modner tidlig (temprano = tidlig) og er spesielt egnet for viner som skal lagres på eikefat (crianza).
Mazuelo og Graciano er drueslag som hører hjemme i Navarra og La Rioja, gir en sterk rødfarge og mye syre. De brukes for å sette smak på andre viner. Men også de franske druer Cabernet Sauvignon og Merlot er populære hos vindyrkerne i Navarra.
6000 vinbönder
Det finnes 6000 individuelle vinbønder i Navarra. Mange er sammensluttet i kooperativer som driver store bodegaer. 80 bodegaer er tilsluttet vin-rådet som gir kvalitetsgarantien for Navarra-vinene (D.O. Navarra). På 13.171 hektar blir det nå produsert 80 millioner kilo druer, som så forvandles i 55 til 60 millioner liter vin. 36% av Navarras viner eksporteres, mens 64% går til det spanske marked.
Navarra vinområdet er delt inn i 5 distrikter: 14 kommuner i Baja Montaña i nordøst, 24 kommuner i Ribera Alta, som ligger midt i området, 13 kommuner i Ribera Baja i syd, 24 kommuner i det sydøstlige Tierra de Estella og ytterligere 24 kommuner i distriktet Valdizarbe i nord.
Noen av de bodegaer og vinmerker som kanskje våre lesere kjenner igjen, er disse:
I cisternenser-klosterets bodega Sta. Maria de la Oliva i Carcastillo produseres vinen Monasterio de la Oliva. Den er åpen for publikum og selgere direkte. Telefon 948-75 50 06.
Bodega de Sarria i Puente de la Reina lager vinen med samme navn, har åpent for besøkende om en ringer 948-34 01 40. De selger også direkte.
Meget godt kjent er Bodegas Irache, for sin gode vin med samme navn. Man kan besøke bodegaen i Ayegui ved aa ringe 948-55 19 32 på forhaand. Salg direkte ved bodegaen.
Bodegas Julian Chivite i Cintruénigo er kjent for vinene Chivite og Gran Feudo. Ikke åpen for besøk.
Bodegas Ochoa i Olite lager diverse viner med navnet Ochoa. Heller ikke åpen for besøk.
Derimot Bodegas Principe de Viana i Murchante tar mot besøkende som ringer 948-83 83 85 på forhånd og selger der direkte sine kjente viner Principe de Viana og Agramont.
Castillo de Monjardin er en bodega i Villamayor kjent for vinen med samme navn som tar imot besøk og selger direkte. Telefon 948-53 74 12.
I Dicastillo ligger bodegaen Palacio de la Vega, kjent for vinen med samme navn. Åpen om man ringer 948-52 70 09 på forhånd. De selger direkte og eksporterer også til Norge.
San Fermin!
Ernest Hemingway beskriver i flere av sine bøker steder og hendinger i den naturskjønne Navarra-regionen. Blant annet har han beskrevet tyrefektningen under fiestaen i hovedstaden Pamplona på en slik måte at flere generasjoner av vågelystne ungdom har sprunget foran tyrenes spisse horn gjennom middelalderbyens trange gater (jeg var en av dem i det herrens år 1968, men skaffet meg et skikkelig forsprang på dyrene innen de kom rasende i hurtigtogsfart!). Men fiestaen San Fermin er mer enn tyrefektning: Det er musikk, sang og dans i gater og på torg, hvor også en treg nordmann blir revet med. Og det er vin, vin på flasker, vin i lærsekker, vin på kagger og kartonger..........
Det er nesten synd om man er ung eller ungdommelig å dra til Navarra til en annen tid enn under feiringen av San Fermin i Pamplona, fra 6 til 14 juli.
I Pamplona kan man også prøve den smakfulle og kraftige lokale mat, man kan besøke vin-museet (Museo del Vino) i Av. Sancho el Fuerte 77 (telefon 948-27 98 77) eller La Vinoteca i Carlos III, 71.
Pacharan
Etter ethvert måltid i Navarra tar man tilslutt et glass Pacharan. Det er en urtelikør man må ha prøvet, og som finnes i hver eneste Spansk bar eller restaurant. Anis er grunnlaget, men på anisen kommer så et bær som på castellano kalles "endrinas", men som også går under navnene "bastardo", "del monte", "silvestre" og "espinoso". På Baskisk (husk at Navarra er halvt baskisk!) er den kjent som "basa" eller "aran", og herfra kommer betegnelsen "basaran" – "pacharan".
Og hva heter nå dette bæret på godt norsk? Naturligvis det vi kaller det i Tønsberg, nemlig slåper! Kjenner dere ikke navnet slåpe? Da må dere gå ut i krattskogen og finne en tornete plante på noen meters høyde hvor det vokser mørkeblå bær som ser ut som forvoksne blåbær, men som er så tråne at man nesten ikke kan spise dem. Da har dere funnet en slåpe.Og nei, det er ikke bjørnebær vi skriver om!
Eller dere slår opp i et godt leksikon under det latinske navn "prunus spinosa".
Skål!
Relaterte artikkler
Hei Kjære leser, hvis du likte denne artikelen kunne du kansje vurdere å kjøpe meg en kopp kaffe eller 5 slik att jeg kan holde meg våken og oppdatere siden oftere. Kaffepengene kan du putte i denne boksen HERmfBeer Joomla! Plugin
 Legg til som favoritt (43) |  Sitér denne artikkel på din side | TIPS
1. købes
Skrevet av JC, on 26-09-2007 15:22
Kan denne købes i Norge !!!
Og ja den er best i test.. 
|
|
- Vennligst behold emnet for beskjeden som er relevant til emnet til artikkel.
- Personangrep vil bli slettet og politianmeldt hvis det er av det grove slaget.
- Vennligst ikke bruk kommentarer for og fylle din egen side. Slikt materiell vil bli slettet.
- KODEN (tallene på bildet etter feltet) må skrives inn før du trykker 'Send' knappen.
- Hvis du ikke klarer å lese KODEN eller har skrevet feil, så trykker du på oppdater-knappen
i din browser eller F5-knappen på tastaturet.
|
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved |
LES MER - Les kommentarer (1)
Statestikk
