VI søker personer

som kan drive

FINNSPANIA videre.

Kjempemulighet

trykk her for å vite mer

Har du lyst å drive Finnspania videre? Har du en Grunder i magen?

Søker du utfordringer

Da kan dette være DIN mulighet.

Du trenger kun Internettilgang og Kan i teorien drive Finnspania uansett hvor du bor i verden, da alt av styringen innleging av artikler M.M av Finnspania er internett basert.

REDAKTØR, JOURNALISTER (SKRIBENTER) og gjerne FOTOGRAFER, eller ILDSJELER MED IDEER.

Hjelp oss til å bli bedre, Inntekten du driver inn på Finnspania ,vil bli fordelt mellom deg/dere og Drift.

Ta kontakt Vi er åpen for Alle forslag.

Det er en mengde ressurssterke pensjonister her i Spania og i Norge og andre nordiske land, med erfaring som er gull verd for andre. ER DU EN AV DEM? Ta kontakt med oss hjelp oss med å få sidene til å bli bedre og ALLES sider.

Vi trenger rett og slett mennesker som kan overta og drive alle spekter av Finnspania

Finnspania har ca 1000 medlemer og ca 8000 på nyhetsbrevet, som alle er intresert i Spania

Mvh Red Ikke nøl med å ta kontakt.

Hjelp oss til å bli bedre, vi tar imot dine forslag med glede.

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.

Telf Spania:0034 965844350

Anne-Kari Tuv er advokatfullmektig i Advokatfirma Ræder, hvor hun arbeider innenfor fagområdene restrukturering og insolvens samt fast eiendom og alminnelig forretningsjuss. Hun er også utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI, og har lang arbeidserfaring innenfor økonomi og regnskap.
Artikkelen tar sikte på å gi en oversikt over de viktigste reglene i den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft 1. januar 2004. I tillegg vil det bli pekt på noen særlige tolknings- og vurderingsproblemer bestemmelsene reiser.

1. INNLEDNING

Hvitvasking er en fellesbetegnelse på det å omgjøre utbytte av straffbare handlinger til tilsynelatende lovlige midler. Hvitvasking bidrar således til å dekke over og skjule den primære kriminelle virksomheten.

Tradisjonelt har finanssektoren vært ansett for å være særlig utsatt for misbruk til hvitvaskingsformål, mens tendensen nå er at det i tillegg benyttes andre kanaler. Særlig har det vist seg at blant annet advokaters og revisorers taushetsplikt har kunnet utnyttes til hvitvaskingsoperasjoner. Videre er det avdekket at store deler av hvitvaskingen i økende grad skjer ved en sammenblanding mellom legale og illegale midler. Ved å rette søkelyset mot strømmen av hvitvaskede penger, bidrar man til å bekjempe den bakenforliggende kriminaliteten, som i praksis kan omfatte all profittmotivert kriminalitet. I den senere tid har fokus særlig vært rettet mot forbindelsen mellom hvitvasking og korrupsjon.

Lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.(20.06.2003 nr. 41) avløser bestemmelsene om tiltak mot hvitvasking i finansieringsvirksomhetsloven som i hovedsak omfattet finansinstitusjonene. Den nye loven innebærer at reglene gjøres gjeldene for flere aktører, blant annet advokater, eiendomsmeglere, regnskapsfører og revisorer og forhandlere av verdifulle gjenstander. Utover dette har straffeloven regler om hvitvasking i heleribestemmelsen i § 317 som gjelder for alle. I motsetning til heleribestemmelsen, er uaktsom overtredelse av hvitvaskingsloven ikke straffbar. Samtidig med selve hvitvaskingsloven, trådte en egen forskrift om hvitvasking i kraft. Forskriften gir utfyllende bestemmelser til loven.
Den primære målsettingen med reglene er å hindre kriminelle i å nyte godt av profittmotivert kriminalitet. I tillegg skal reglene bidra til å spore opp midlenes opprinnelse og dermed gjøre det mulig å avdekke den underliggende kriminelle handlingen. Reglene skal også bidra til å hindre at midler skaffes til veie for å finansiere terrorhandlinger. I tillegg er reglene også ment å beskytte finanssektorene og de øvrige kanalene mot å bli utnyttet av kriminelle med de tap det kan innebære.

For de aktører hvitvaskingsloven omfatter, innebærer reglene utfordringer på to plan. Det skal etableres relativt omfattende interne kontrollrutiner, noe som fordrer ressurser av ulikt omfang hos den enkelte aktør. I tillegg pålegges aktørene en rapporteringsplikt av mistenkelig transaksjoner til ØKOKRIM. Dette innebærer at den rapporteringspliktige i tillegg til å måtte foreta visse strafferettslige vurderinger, også må forholde seg til vanskelige etiske avveiinger i forhold til den enkeltes taushetsplikt og lojalitet til kunden forøvrig.

2 HVEM LOVEN GJELDER FOR

Hvem som er rapporteringspliktige følger av lovens § 4, som angir hvem som er omfattet av lovens bestemmelser. Foruten banker og alle øvrige finansinstitusjoner, gjelder loven for alle foretak som driver pengeoverføring eller overføring av fordringer. Videre er forsikringsselskap, postoperatører og verdipapirregistre omfattet. I tillegg gjelder loven for advokater, revisorer, regnskapsførere, eiendoms-, forsikrings-, prosjekt- og valutameglere, samt forhandlere av verdifulle gjenstander.

Det er viktig å være klar over at loven også gjelder de foretak eller personer som utfører tjenester på vegne av eller for disse aktørene.

For forhandlere av verdifulle gjenstander ved kontanttransaksjoner på 40.000 kroner eller mer, gjelder loven alle typer gjenstander og forhandlere uten unntak.

Det er gjort vesentlige begrensinger når det gjelder lovens anvendelsesområde for advokater. Dette blir nærmere behandlet i pkt. 5.

3 INTERNE RUTINER M.V.

3.1 Generelt
Den rapporteringspliktige virksomhet plikter å etablere skriftlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner. Disse skal vedtas på øverste nivå i foretaket. Det skal utpekes en ”hvitvaskingsansvarlig” i ledelsen, med særlig ansvar for oppfølging av rutinene og for rapportering til ØKOKRIM. De interne rutinene kan deles i to hovedgrupper:
1) Identitetskontroll av kunder
2) Registrerings- og oppbevaringspliktplikt av opplysninger
Det er også krav om interne rapporteringssystemer og opplærings- og oppfølgingsprogrammer for ansatte.

3.2 Identitetskontroll
Bestemmelsene om identitetskontroll går ut på at det skal kreves gyldig legitimasjon av kunden. Kontroll av legitimasjon skal som hovedregel skje ved personlig fremmøte, og det skal kontrolleres at fotografi og navntrekk stemmer overens kundens utseende og navntrekk.

Plikten til å foreta identitetskontroll gjelder ved etablering av nytt kundeforhold. Det er altså ikke nødvendig å foreta identitetskontroll av eksisterende klienter før 01.01.2004. I tillegg er det alltid krav om identitetskontroll ved enkelttransaksjoner som overstiger 100.000 kroner. Uavhengig av beløpets størrelse, skal identitetskontroll alltid foretas dersom det er mistanke om forsøk på hvitvasking eller tilknytning til finansiering av terrorhandlinger.
Hva er etablering av nytt kundeforhold? Utgangspunktet er når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester, for eksempel opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort i en bank. For revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater er det når vedkommende har påtatt seg oppdrag.

Ved manglende eller mangelfull legitimasjon, og tvil om kundens identitet for øvrig, skal man avise kunden. En skal da ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen.

3.3 Registrering, oppbevaring og sletting av opplysninger
Opplysningene om kundene (navn, identitetsnummer, adresse og referanse til legitimasjon) skal registreres og oppbevares sammen med legitimasjonsdokumentene i fem år og skal makuleres innen seks år etter at kundeforholdet er opphørt.

I tillegg skal dokumenter i tilknytning til transaksjoner som skal rapporteres til ØKOKRIM oppbevares i fem år og slettes innen seks år etter at transaksjonen er gjennomført. Interne rapporteringsrapporter som ikke har resultert i rapportering til ØKOKRIM skal være tilgjengelig i foretaket i minst fem år etter at rapporten ble mottatt av hvitvaskingsansvarlig.

Loven krever forsvarlig oppbevaring. Dokumentene må sikres mot ødeleggelse og endringer slik at de ikke taper bevisverdi. I tillegg må de sikres mot tilgang fra uvedkommende.

4 RAPPORTERING AV MISTENKELIGE TRANSAKSJONER

Undersøkelses- og rapporteringsplikten gjelder alle transaksjoner som kan mistenkes å ha tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller finansiering av terrorhandlinger. I motsetning til tidligere bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven, er det ingen begrensing når det gjelder alvorlighetsgraden av den straffbare handlingen.

Alle mistenkelige transaksjoner skal alltid undersøkes. Eksempler på noen forhold som kan utløse undersøkelsesplikten: Transaksjonen er usedvanlig stor og kompleks i forhold til kundens kjente transaksjoner. Den har uvanlig karakter. Den synes å mangle et legitimt formål. Den foretas til eller fra kunde i land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking; typiske skatteparadiser. Det er vanskelig å si noe generelt om hvor grundig en nærmere undersøkelse må gjøres. Dette vil variere avhengig av hva mistanken bygger på, hvor konkret den er, og hvilke muligheter man har for å skaffe mer informasjon.

Dersom mistanken ikke avkreftes etter nærmere undersøkelser, skal det sendes rapport til ØKOKRIM. Kunden eller klienten skal ikke gjøres kjent med at transaksjonen rapporteres til ØKOKRIM og gjennomføringen av transaksjonen skal ikke foretas før ØKOKRIM er underrettet. Imidlertid er det unntak fra dette dersom det ikke er mulig å la være eller dette vil vanskeliggjøre etterforskningen.

Det påhviler de fleste rapporteringspliktige aktører en eller annen form for lovbestemt taushetsplikt. Hvitvaskingsloven har bestemmelse som unntar den rapporteringspliktige fra taushetsplikten, både når det gjelder straffeansvar og erstatningsansvar, dersom vedkommende har rapporteringsplikt. I tillegg er man fritatt for ansvar vedrørende taushetsplikten dersom man er i tvil om rapporteringsplikten og i god tro gir opplysinger til ØKOKRIM. Som ellers i norsk rett vil nok dette innebære et krav om aktsomhet hos den som overtrer taushetsplikten i tråd med denne bestemmelsen. Imidlertid tilsier hensynet til reglenes effektivitet at aktsomhetsnormen ikke settes for streng.


Retningslinjer og skjema for oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM kan lastes ned fra internett på www.okokrim.no

5 SÆRLIG OM ADVOKATERS RAPPORTERINGSPLIKT

En avveiing av hensynet til det særlige tillitsforhold mellom advokater og deres klienter mot kontrollbehovet, har resultert i en begrensning i advokaters rapporteringsplikt.

Hvitvaskingslovens unntak fra lovbestemt taushetsplikt må sees i sammenheng med begrensningen i lovens anvendelsesområde for advokater og begrensningen i advokaters rapporteringsplikt. Loven bygger på et system hvor det skilles mellom på den ene siden advokatens rolle når den bidrar til å fastsette klientens rettsstilling (for eksempel om en utført handling er lovelig eller ulovlig) og bistår i forbindelse med en rettssak, og på den andre siden når advokaten gir råd eller bistand i forbindelse med ulike forretningsmessige transaksjoner. I det første tilfelle har advokaten verken rett eller plikt til å gi opplysinger til ØKOKRIM, såfremt det mistenkelige forholdet har direkte tilknytning til rettstvisten. Det er fremhevet i forarbeidene at denne regelen ikke må tolkes videre enn hensynet bak unntaket tilsier. Dersom det oppstår et grensetilfelle når det gjelder tilknytningsforholdet til rettstvisten, bør hensynet til tillitsforholdet mellom advokaten og klienten veie tyngre enn hensynet til å hindre hvitvasking/avdekke straffbare handlinger. Når det gjelder opplysninger advokaten mottar før en rettssak, må det foreligge en rimelig klar mulighet for en forestående rettssak for at unntaket skal inntre.

Advokater er altså bare omfattet av loven når de bistår ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som koster mer enn 40.000 kroner. I tillegg til en begrensning i rapporteringsplikten som nevnt ovenfor, innebærer dette at det ikke er nødvendig å foreta identitetskontroll av andre klienter enn de som kommer inn under denne type oppdrag. Advokater i egenskap av bobestyrere er ikke omfattet av lovens regler om identitetskontroll, men har undersøkelses-, rapporterings- og oppbevaringsplikt. Særlig praktisk vil dette være ved salg av boets gjenstander og det er mistanke om at kjøperens midler kommer fra en straffbar handling, at det for eksempel er ”svarte penger”.

Reglene for god advokatskikk har regler om at advokaten plikter å frasi seg oppdraget ved mistanke om hvitvasking. Før hvitvaskingslovens ikrafttredelse, hadde advokaten verken rett eller plikt til noen form for rapportering til offentlige myndigheter. Til tross for de begrensninger i advokaters rapporteringsplikt lovgiver har vedtatt, er det liten tvil om at hvitvaskingsloven gjør betydelig inngrep i advokaters rett og plikt til å bevare taushet om opplysninger som vedrører klienten. I tillegg innebærer plikten til å rapportere til ØKOKRIM i realiteten at advokaten ”må gå bak ryggen” til klienten. Dette kan være vanskelig å forene med grunnleggende etiske prinsipper for advokatvirksomhet.

En arbeidsgruppe nedsatt av Den Norske Advokatforening har utarbeidet et forslag til interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner for advokater. Selv om det ikke er påkrevet, anbefaler arbeidsgruppen å foreta identitetskontroll av alle nye klienter. Dette for å gjøre det enklere, slik at advokatene i det daglige slipper å ta stilling til hvorvidt identitetskontroll må gjennomføres. (Arbeidsgruppens forslag kan lastes ned fra www.jus.no  )